NYE FARGEVARIANTER: 

Den opprinnelige Hellig Birma var altså brunmasket. Etter hvert dukket også de blå opp, dillusjonsfargen av brunt. Rasen ble godkjent i FIFe i 1949. 

Fra langt tilbake i tid har man også funnet sjokolade (og lilla) som godkjente fargevarianter. Imidlertid antok man at datidens sjokolademaskede katter bare var dårlig utmaskede brune, og varianten mistet sin sertifikatrett. Etter kryssparringer med andre raser av sjokolade og lilla, og en etablering av fargevariantene på ny fikk de imidlertid sertifikatretten tilbake.

For kryssparringene som ble gjort for å etablere sjokolade og lilla ble det benyttet både colourpoint perser og siameser. To av de mest fremtredende i dette arbeidet, og de som har lagt grunnlaget for de aller fleste sjokolade/lilla-linjene vi ser rundt om i verden i dag, var de britiske oppdretterne ELIZABETH BRIGLIADORI (SCHWECHINTHE) og SHIRLEY WILSON-SMITH (MANDESSA).

Med introduksjon av den røde fargen hos vår Hellige Birma kom ytterligere seks fargevarianter til. Også for denne fargeserien var det engelske oppdrettere som sto i spissen; Selv om de første rødmaskede birmaene ble oppdrettet av MARGARETH RICHARDS; MEI-HUA FIREFLY og MEI-HUA FIREBIRD ble født 30. august 1975. Disse ble til ved parringer mellom SARAH SOLEIL BLEU (blåmasket hannkatt) og en korthåret sortskilpadde birmahybrid (GINGER SUFFOLK (rødtabby korthår) x MEI-HUA JOCASTA (brunmasket birma)). Imidlertid stopped programmet opp, og linjene ble borte etter to generasjoner.

De neste som tok oppgaven var KEN og HILARY CLARKE (HILKEN). Deres eksperimentavlsprogram startet med en vakker rødtabby og hvit korthåret huskatt ved navn RED DAWN som ble paret med brunmaskede CHANSON DEMATIN, og første generasjon, født 19. september 1979, resulterte i en sortskilpaddetabby birmahybrid; HILKEN RED POPPY, hun hadde hverken hansker, sokker eller kiler, men i neste ledd etter å ha blitt paret tilbake på sin far CHANSON DEMATIN, prduserte de en brunskilpaddemaskede hunnkatt; HILKEN RED PROGRESS, som hadde alle de klassiske særpreg for rasen på plass. Fra samme opprinnelige paring i 1979 ble det også født en rød og hvit langhåret hannkatt; HILKEN RED VENTURE, som også ble benyttet videre i avl.

Det kom også flere oppdrettere til i andre land som gjorde rasekryssinger for å få fram disse fargene. I vårt naboland Sverige gjorde KERSTIN FROST LINDBERG med oppdretternavn VINSBOBÄCKENS en utparring til en brunskilpaddetabby colourpoint perser IC S*GOLDSHADOW'S MILDA MATILDA med brunmaskede IC JUVENILES EMIR. Paringen resulterte i to katter som gikk videre i birmaavl; VINSBOBÄCKENS QUIERIDA EXIMETTE (brunskilpaddetabbymasket) og VINSBOBÄCKENS QUIGGIN EXIMUS (rødtabbymasket).

Andre i Sverige som jobbet med den røde serien var GERTRUD ELDH (ELDHOLMENS) og LISA GUSTAVSSON (TROLEHÖJDS), disse to oppdretterne importerte de førte rødmaskede birmaene til Sverige i 1985; kullsøsknenen HILKEN RED FLAME (hann) og HILKEN CREAM DEBUTANTE (hunn). 

Den røde serien; rød, creme, brunskilpadde, blåskilpadde, sjokoladeskilpadde og lillaskilpadde ble godkjent med sertifikatrett i FIFe fra 1. januar 1990.

Den neste varianten til å bli godkjent var tabbymasket. I motsetning til hos fullfargede katter definerer man ikke på maskekatter (og andre katter med høy grad av hvitflekkighet) type mønster (som 23 - tigret, 24 - spottet osv), men kode 21 (agouti - eller uspesifisert mønster) benyttes. 

Igjen var det de britiske oppdretterne som var foregangs menn og kvinner i å utvikle de nye variantene. Spesielt bør nevnes SHIRLEY og CHRIS STANTON (JULIPAUL), PAM HEALEY (SIBIR) og JULIE KETIH (KEITUM). Sistnevnte var eier og oppdretter av den første tabbymaskede katten som oppnådde Grand-tittel i England; KEITUM CRACKERJACK.

Her kom også mange oppdrettere rundt om i verden på banen etter hvert, noen av de mer kjente kontrollavlprogrammene for å få fram tabby skjedde hos ANNELI FALK (LAS PERLAS-SIN) som benyttet chinchilla perseren MOUNT BADGER CHINCHIN som start for sitt arbeide. Den dag i dag kan man ganske lett finne både LAS PERLAS-SIN UNDINE (shaded silver birmahybrid) og hennes bruntabbymaskede sønn IC LAS PERLAS-SIN CEPETTO  i mange stamtavler. Oppdrettet drives i dag videre av Falks datter. 

I Sverige søkte KERSTIN ZIMMERMANN (SKOGSHÖJDENS) allerede i 1985 om tillatelse til å starte sitt kontrollavslprogram, også her falt valget på en sølvkatt; CH HASSELLIDENS SILVER NAVAJO (sortsølvtabby perser). På den tiden var ikke sølv godkjent på birma i FIFe og søknaden ble godkjent med forutsetning av eventuelle sølvavkom skulle ha avlsforbud.

Med utvidelse av tabbymaskede varianter økte antallet godkjente varianter fra 10 til 20. Tabbyvariantene ble godkjent  med sertifikatrett i FIFe fra 24. mai 1990.

Den siste varianten som ble godkjent er sølvvariantene, og antallet godkjente maskevarianter hos Hellig Birma i FIFe økte med det til 40. I lang tid var det stor motstand mot sølv, man var redd for feilregistreringer og at sølv skulle "dukke opp igjen" i senere gererasjoner, i lengre tid hadde stamtavler utstedt av NRR anmerkningen "sølv i linjene" på Hellig Birma hvor det var sølv innenfor 10 generasjoner. Sølv er imidlertid et dominant anlegg, dvs at skal avkom bli sølv så må en av foreldrene være sølv. Et dominant anlegg kan ikke bæres skjult, og selv om det på lyse farger kan være vanskelig om katten har lav grad av sølv, skal det ikke kunne føres med over mange generasjoner uten at det kommer til syne. Som en generell regel; vil man ikke avle med sølv, så parer man heller ikke med en sølvkatt.

Det finnes ikke mange oppdretter på sølvbirma i Skandinavia. I Sverige oppdrettet BEATRICE BJÖRKLUND med stamnavnet KITTA MUN-HA, sølvvarianter fra 1999 (independent), men i dag må man lenger syd i Europa, som Tyskland, Frankrike og Italia for å finne sølvbirma i noe større antall.

Sølvvariantene ble godkjent med sertifikatrett i FIFe fra 1. januar 2017.

I tillegg til de godkjente variantene i FIFe, pågår det i andre forbund flere avlsprogram rundt i verden både på apricot, caramel, cinnamon og fawn.